F O R S I D E N
  D A G B O K A
  27. juni
  28. juni
  29. juni
  30. juni
  1. juli
  2. juli
  3. juli
  4. juli
  5. juli
  6. juli
  7. juli
  8. juli
   

 

Nå har vi planlagt tur til Irland i 10 år, og endelig fikk vi det til...

Dag 3, torsdag 30.06
Galway.
Fridag, planlegges etter innfallsmetoden…
Kanskje reiser vi ut til Aran Island kl 17 for å synge/overnatte på en liten pub/vertshus (www.visitaranislands.com). Hvis vi blir i Galway er kvelden til disposisjon.

Dagen startet med ulik form for frokostinntak. Mange byttet ut frokost (toast og jam) på hotellet med tradisjonell Irsk frokost - godt valg.

We started the day with different kinds of breakfast. Some of us chose a traditional Irish breakfast instead of toast and jam at the hostel - a good choice.

Det ble tid til å utforske byen på egen hånd, før felles middag bli inntatt i en resturant midt i byen. Selvfølgelig med dessert; Irish Coffe. Turkomitéen kunne proklamere at vi var velkommen til å spille på et av hotellene på Aran til stor begeistring.

We had time to explore the city on our own, before we had dinner at a restaurant in the city centre. Of course we had a dessert; Irish coffee. Our excellent leaders caused vigorous cheering by announcing that we were welcome to play at a hotel on Aran.

Kvart over fem var hele Tersen buksert inn i en buss (eller det som en gang hadde vært en buss). Klamt og skittent med defekt lufteanlegg. Sjåføren så ut som en kloning av Frode Alnæs og Arnold Schwarznegger - fartsgrenser, hva er det? Støtdempere og intakt hjuloppgheng kunne vi se langt etter. Flere smell fra meget ujevn vei forplantet seg opp gjennom ryggmargen, og filleristet hardt prøvde nyrer og skremte passasjerer.

At five fifteen all of us were stacked in something looking like a bus. Damp and dirty with a defect airconditioning. The driver looked like a mixture of Arnold Schwarzenegger and Yul Brynner - speed limits; what a waste! Suspension was something the bus might have had in the past. The ride was even more bumpy than our trip to Roundstone and Clifden the day before.

Vi kom da endelig fram til hurtigbåten, og overfarten gikk uten problemer. Ikke alle i Tersen er vant til sjø, så hva er egentlig defenisjonen på mye bølger/dønninger?

We finally arrived at the boat, and the journey went smoothly. Not all of Tersen's members are used to the sea, so the final question is: What is a big wave?

På Arran Islands ble vi tatt i mot av husverten, og vist til vår B&B bosted. Flott standard. Helt nye rom med eksklusivt eikeinteriør og bad på alle rom. Biletter til Ragus Irish dance show var også ordnet.

On Inis More we were welcomed by our host and shown the way to our B&B. Great premises. New rooms with oak furniture and a bathroom in every room. Tickets to Ragus Irish dance show were also arranged.

Etter velkomstkaffe og kort orientering om Aran av husvertinnen, ble vi med til hotellet det vi skulle spille. Flott standard og fullt av amerikanske turister. Vi fikk fortalt at vi skulle spille sammen med bandet som skulle spille på Ragus-showet.

After coffee and a short briefing on Aran by our hostess, we went to the hotel where we were going to play. Great premises and lots of Americans. We were told that we were to play with the band playing at the Ragus show.

Ragus-showet var i et godt gammeldags, norskt forsamligshus, med masse akustikk og plaststoler - men showet var upåklagelig. 3 dansere og musikere gjorde en fantastisk opptreden. Etter showet på ungdomshuset flyttet vi oss opp til hotellet hvor vi skulle gjøre vårt.

The Ragus show took place in a good old-fashioned juvenile hall, with lots of acoustics and plastic chairs - but the show was impressive. Three dancers, a singer, and four musicians really made a great preformance. After the show we went to the hotel where we were to do our thing.

Hotellet var fullt av gjester, og amerikanerfaktoren var meget høy! Ok, for å gjøre en lang historie kort! Vi ble kjempegodt mottatt, vår(e) opptreden(er) gikk musikalsk helt upåklalig. Kort sagt vi hadde det kjempegøy.

The hotel was crowded, mostly by Americans, it seemed. We were a success! And we had lots of fun.

Etter at baren stengte ble vi invitert til å være med bandet hjem på nachspiel. Det var bare like opp i bakken - TO OG EN HALV KILOMETER OPPOVERBAKKE.

After closing time we were invited with the band on a night cap. "Just up the hill, lads" turned out to be two and a half kilometers straight uphill.

Det ble sent før vi kom fram og MYE senere før sistemann kom hjem...

It took a long time walking there, and even longer before the last one returned...