F O R S I D E N
  D A G B O K A
  27. juni
  28. juni
  29. juni
  30. juni
  1. juli
  2. juli
  3. juli
  4. juli
  5. juli
  6. juli
  7. juli
  8. juli
   

      

Nå har vi planlagt tur til Irland i 10 år, og endelig fikk vi det til...

Dag 2, onsdag 29.06
Galway/Roundstone.
Tur til Rundstone. Vi leier bil og kjører opp til Bodhranfabrikken I Rundstone. Der vil vi hente ut Tersens nye Bodhran (18” deep rim deluxe), med Tersenlogoen TRYKT på skinnet. Produsenten organiserer mulighet for pubsynging for oss. Vi forsøker å få til kursing på en eller flere sanger og går på musikkpub på kvelden. Rundstone ligger ca 90 minutter kjøring nordvest for Galway i et vakkert landskap. På denne turen er middag iberegnet (www.bodhran.com).

Tidlig på morgenen dro to duggfriske herrer, dog litt nervøse, etter leiebiler på EuropCar. Etter adskillige snarveger i Galway, kom de fram til Kinlay House, hvor resten stod og ventet (de fleste stod og ventet). Etter noen snarveger til, fant vi vegen ut av byen og begynte ferden mot Roundstone. Vi valgte den såkalte "Scenic route" - en vanvittig, flott og smal og humpete veg (noe verre enn småvegene på Vega) - morsomt med venstrekjøring - dette praktiserte vi i rundt 98 % av tiden...

Early in the morning, two nervous gentlemen went for rental cars at EuropCar. After several shortcuts around Galway, they arrived at Kinlay House, where nearly all of us waited. After some more shortcuts we found our way out of town and started our journey to Roundstone. We chose the scenic route; beautiful, narrow, bumpy. Left hand driving is fun; we tried it several times throughout the day.

På vegen stoppet vi i en liten landsby (Cilli Cairne) og spiste lunsj.

On the way we stopped in the little village (Cilli Cairne) for lunch.

I Roundstone Bodhrag Factory oppsøkte vi Neal og han tok godt i mot oss. Her fikk vi overlevert Tersens egen Bodhrag med logo, kjøpsdato og signert. Gutta gikk berserk og mange kan vente seg musikalske overraskelser ved hjemkomst.

At the Roundstone Bodhrag Factory we contacted Neal, who gave us a warm welcome. Here, we were handed Tersen's own Bodhrag with our logo, date of purchase, and Neal's signature. The lads went berserk, and some of our families may expect musical surprises when we come home.

Deretter ble det lunsj på Roundstone hotel hos ei merkelig innehaver, men vi fikk det vi ville ha og i tillegg irsih coffee til dessert. Godt og trivelig måltid.

After that, we had lunch at the Roundstone hotel. Our waitress was a strict, lovable lady who served us what we wanted; we even got Irish Coffe for dessert. Decent meal.

Av Neal hadde vi fått anbefalt Clifden og Mannions Pub for musikalske sprell utover kvelden. For den jobben fikk han overrakt en Tersen-cap til odel og eie og promotion. En kort biltur til Clifden, og Mannions var selvfølgelig i hovedgaten. På vei til puben - bærende på instrumenter - ble vi flere ganger forespurt om hvor kveldens seanse skulle finne sted; Tydelig stor interesse for musikk og liv på en herlig onsdagskveld. Vi inntok lokalet i høvelige former og satte oss til på rolig og høflig vis for å "øve". Responsen var nærmest umiddelbar og vi forstod fort at dette bygget seg opp til en opplevelse av den sort vi egentlig reiste over for. Første innspillet var en dame i 50-årene som tidlig kom og spurte om vi ville oppholde oss lenge på stedet - for i så fall ville hun hjem og hente mannen sin, for dette måtte han oppleve. Derfra tok det bare av!

Neal had recommended Clifden and Mannion's pub for musical happenings throughout the night. For that tip, he got a Tersen cap, as a thank you and for possible promotion. The trip to Clifden was short and scenic, again, and Mannion's was on the main street, of course. On our way to the pub - carrying our instruments - we were stopped by several people asking where tonight's event was taking place; clearly quite some interest for music on a lovely Wednesday night. We silently, quietly, and politely entered the premises and sat down for eccessive rehearsals. The response was almost instant, and we soon realised that this could be the kind of experience we came here for. I.e. a lady left the pub immediately to fetch her husband; this was something he just couldn't miss. From then on, we had lift-off.

Bandet som var innleid for kvelden kom i nitiden. Dette var tre menn i sin beste alder (60+) som spilte gitar, trekkspill og rytme (cajon og skje). Han med rytmen, Mick McNamarra, var sjefen og holdt etter hvert et fryktelig liv. Vi ble invitert med til å synge sammen med dem, og opptrådte i pausen. Mens de rigget opp anlegget, sang de sammen med oss og var tydelig overrasket over at det kunne bo såpass irsk musikalitet norske menn i sin beste alder (30 - 50 år).

The band which was booked for the night arrived around nine. They were three men at the peak of their lives (60+) playing the guitar, accordion and percussion ( cajon and spoons). The rythmic one, Mick McNamarra, was the leader of the band, and ran the show smoothly. We were invited to contribute, and did so in their breaks. While they were rigging their stuff, they sang along with us and were clearly surprised that so much Irish musicality could be stored in Norwegian men at the peak of our lives (30 - 50)

Kvelden ble bare bedre og bedre, og avreisen kl ett var ikke det flertallet av oss ønsket mest, men påtvunget av andre...

The evening got better by the minute, and the departure at one o'clock was not what the majority of us wanted the most, but it was not in our hands to decide.

Tersengutta blir ikke sinte og ekle når de har det morsomt, bare fulle... :-)

The lads of Tersen never get mean and angry when having fun; we just get drunk. I'm not drunk; I'm just drinking.